Tikal

Etter enda en dag i Antigua med marked og vandring gatelangs, bestemte vi oss for å reise til Tikal. En ruinlandsby nord i Guatemala.
For å komme oss dit, måtte vi først til Guatemala city og deretter ta buss derfra, noe vi hadde lite lyst til på grunn av all kriminaliteten der. Vi tok shuttle fra Antigua til busstasjonen i byen, men det viste seg at nattbussen var full, og det gikk ikke flere busser før neste morgen. Derfor ble det en natt i Guatemala city også. Hotellet var ikke mye å skryte av, men det gikk fint for en natt. De hadde også pyntet noe voldsomt til jul, og Jingle Bell Rock ble spilt hele natten.
Klokken fem neste morgen var vi klare igjen på busstasjonen. Vi trodde bussen gikk klokken 6 om morgenen, og var ute i god tid for å sikre oss billett. Vi hadde tydeligvis missforstått, for det gikk ikke noen busser før klokken var ti. Derfor ble det noen timer venting her også. På grunn av lite gjennomtenkt valg av plass, ble vi sittende rett ved den stinkende dodøra, helt bakerst, hvor det ikke fantes aircondition i det hele tatt. Vi savner bussene i sør amerika!
Etter ti timer i buss var vi endelig fremme i Flores, en liten øy i en innsjø. Vi hadde ikke noe sted å bo, derfor hoppet vi i den første taxien vi fant, og ba om et billig sted å bo. De drev også med shuttleservice til Tikal - med guide, så vi bestemte oss for å booke turen med det samme.
   Klokken et dagen etter ble vi hentet av en stappfull minibus, som skulle ta oss videre til Tikal. Selve parken var mye større enn forventet, og man måtte gå et lite stykke mellom hvert tempel. I følge guiden måtte man ha nærmere tre måneder om man skulle se hele parken.
  Guiden fortalte litt om mayakalenderen, kalkulasjonene deres og deres tro på verdens undergang, men var veldig klar på at han ikke ønsket spørsmål angående dette, fordi han rett og slett ikke hadde svar på det. Han fortalte også mye om hvordan de levde, konstruksjonene og plasseringen av bygningene som er basert på skyggen og lyset fra solen og månen. Det var veldig spennende å høre på det han hadde å fortelle.

Slenger med noen bilder! :)

Fasinert av vulkanene!

  - La fortuna
Da vi var i Santa Elena så vi tilfeldigvis en plakat om vulkaner og hot springs, oh spurte derfor etter denne turen. Det viste seg å være i La fortuna, mange timer unna. Vi syntes turen de tilbydde oss var alt for dyr, derfor bestemte vi oss for å komme oss dit på egenhånd.
  Vi tok buss fra Santa Elena tidlig morgenen etter. Etter vel tre timer kom vi til Tilaran, hvor vi ventet tre timer på bussen videre. Da vi kom frem til La Fortuna ble vi huket tak i av en mann som het Mario. Han hjalp oss med å finne sted å bo like ved busstasjonen, til den prisen vi ønsket. Et helt greit sted med eget bad, noe vi hadde lengtet etter en stund. Han var veldig ivrig etter å finne ut hva vi ville gjøre, og fortalte om og om igjen om turer han anbefalte. Vi ble mest fristet av den lengste turen, med fossefall, guidet tur til vulkankrateret, bading i krateret, mat, frukt, drikke, utsiktsplass for vulkanen, gå på gammel lava, avsluttet med bad i hot springs på et hotel med gratis drink. Vi skulle også få se slanger, edderkopper og lignende etter det hadde blitt mørkt. Turen skulle vare i 11 timer og vi syntes det hørtes spennede ut.
  Vi var veldig gira om morgenen da de kom for å hente oss. Turen gjennom regnskogen på vei opp til krateret var bratt og krevende. Kondisen er absolutt ikke på topp! Det er også noe helt annet å gå tur i denne varmen i forhold til Norge.
Det var utrolig deilig å komme til toppen!  Fra toppen var det ca to hundre meter ned til vannet, nesten rett ned! Vannet var iskaldt, men det er ikke hver dag man får bade i et vulkan krater, så bade skulle vi! Etter litt lunsj (som smakte vondt) gikk turen videre! Etter en og en halv time kom vi frem til en foss, ikke like stor som forventet. Turen hit var heldigvis ikke like krevende som turen opp! Da vi endelig kom til utsiktsplassen begynte det å regne mer enn tidligere, så utsikten var dårlig. Nå var vi både kalde og våte, og veldig gira på å komme oss til hotellet med hot springs og noe godt å drikke. (Hot springs = vann varmet av vulkanen) Vi stoppet ved et stort hotel, men til vår store skuffelse viste det seg at vi ikke skulle dit, men til en elv like ved. Vi følte oss ganske lurt, vi visste at hot springs var siste stopp. Klokken var halv 5, vi hadde ikke fått sett gammel lava, ingen valgfri drink, ingen hotelbesøk med hot springs og en dårlig guide som kunne engelsk - men ikke sa noe til oss, og nå skulle vi bade i en kald elv.
Men - det viste seg at denne elven også var varmet av vulkanen. Hot springs var det, bare ikke like fancy. Da vi kom ned til elven, så vi dampen stige, og vannet var kjempe deilig! Akkurat det vi trengte etter en lang dag. Alt i alt en flott tur, selv om vi ikke følte at vi hadde fått helt det vi hadde betalt for.
Deretter dro vi videre til San Jose. Vi bodde på samme hostel som sist gang vi var her. Det viste seg fort at det var lite å finne på her, noe vi hadde blitt fortalt på forhånd. Derfor ble tiden stort sett brukt til kikking i butikker, uten å finne noe særlig. De har litt særere stil her enn hjemme! Etter en hel dag hadde vi endt opp med en nike shorts, nye sko til Gaute og 6 boksere!
   Vi følte oss ikke helt trygg på kveldstid, derfor ble det film i fellesarealet.


- Kommet til Guatemala! :)
Vi landet i Guatemala midt på dagen, i går. Guatemala city skal visst ikke være den tryggeste plassen, så vi bestemte oss derfor for å ta taxi til Antigua, en by like ved. Her bor vi på et lite hotel midt i byen, med utsikt til tre store vulkaner. Veldig fasinert over all røyken som kommer ut.
   Vi bestemte oss for at vi ville opp på enda en vulkan, på jakt etter lava. Vi fikk vite av turoperatør at det fantes lava på den aktive vulkanen, Pacaya. Hit skulle vi!
Så i dag har vi vært på tur til vulkanen Pacaya. Vi tok buss i en og en halv time, opp til en liten landsby i fjellet. Allerede på lang avstand, i bussen, kunne vi se røyken stige fra vulkanen. I landsbyen ble vi møtt av mange barn som ville selge oss turstaver, og massevis av menn med hester som ville ha oss til å betale for skyss opp. Vi visste allerede på forhånd at desse hestene kom til å følge oss hele veien, selv om vi ikke ville ha skyss - og det gjorde de. Turen opp var overraskende kort og ganske enkel. Vi ble veldig gira da vi kom ut av skogen og fikk se krateret på ganske nært hold, med all røyken både fra kratere og langs fjellsiden. Vi hadde blitt fortalt av turoperatøren at vi kunne gå helt opp til kanten, men dette stemte desverre ikke. Krateret lå på 2500 meter, mens vi måtte stoppe på 2300 meter av sikkerhetsmessige grunner - til vår store skuffelse. Det viste seg også fort at det ikke fantes lava lenger heller. Vertfall ikke her vi var. Men det var likevel en stor opplevelse å kunne stikke hodet inn i hullene i fjellet å kjenne på den varme dampen fra vulkanen! Noen steder var det så varmt at man kunne grille marsmellows, noe som var et stort høydepunkt på toppen! Det er heller ikke hver dag man får nyte solnedgangen fra toppen (nesten) av en vuklan! En fantastisk flott tur! :)

 

En uke med regn!

Cabo Blanco
   Som jeg nevnte tidligere hadde vi leid oss en atv, som skulle ta oss til cabo blanco. Turen dit tok ca 40 minutter, og Gaute storkoste seg bak rattet på de støvette humpette veiene. Etter å ha betalt oss inn, fikk vi vite om flere veier man kunne gå, en kort og en lang. Vi valgte å gå den lange veien, til badestranden, som skulle ta rundt to timer. Men dette viste seg å være en bomtur. På grunn av dårlig research trodde vi at vi kom til å se masse dyr på denne turen, men det viste seg at det var mest fokus på planter og trær. Gjennom hele stien var det nemmelig satt opp skilt forran forskjellige typene, og informasjon om de. Noe vi ikke hadde spesielt stor interesse for. Derfor ble denne turen mer som en norsk skogatur - med høyt tempo, der målet var å komme seg til badestranden så fort som mulig. Da vi endelig kom frem, slitne og full av svette, ble vi skuffet på ny. Stranden var nemmelig ikke noe særlig fin, og det fristet heller ikke å bade i der. Derfor ble det bare en liten pust i bakken og vassing i vannkanten før vi fortsatte turen tilbake. Ikke helt slik vi forventet, men - en fire timers tur er bra trening det! :)
På vei tilbake stoppet vi i Montezuma for å spise, før vi dro tilbake til Malpais for å levere tilbake atv'en i tide.

Puntarenas
   Dagen etter gikk turen til Puntarenas. Vi tok buss fra Malpais til en ferge som skulle ta oss videre til Puntarenas. Ettersom det ikke gikk flere busser til Monteverde denne dagen, måtte vi bo en natt i Puntarenas. På fergen var det en som spurte hvor vi skulle, og når vi fortalte at vi skulle bo en natt er, fikk vi beskjed om at dette var et veldig farlig sted, og at vi burde komme oss bort derfra samme kveld. Vi syntes derimot at det var et greit sted, og merket ikke noe skremmende her.Vi møtte på en hyggelig taxisjåfør som tok oss med til et hotel som skulle være veldig billig. Gaue gikk inn for å høre hvor mye de skulle ha for natten,men da viste det seg at de skulle ha det dobbelte av det taxisjåføren sa at det kostet. Fordi de ser hvor vi er fra. Dette er noe vi har stusset på flere ganger. Når vi spør om pris på buss/hotel osv, spør de nesten alltid hvor vi er fra før de gir oss prisen. Utrolig frustrerende ettersom de spør på en måte som gjør at vi må svare.
Etter en stund kom vi frem til et annet hotell rett ved busstasjonen. Hotellet var så som så, men det fikk gå for en natt. Ettersom regnet høljet hele kvelden, ble det en kveld inne med kortspill og film!

Santa Elena / Monteverde
  Klokken 8 neste morgen hoppet vi på bussen videre til Monteverde. Det hdde regnet mye dagen før, så veiene var veldig dårlige, derfor tok turen litt lenger enn forventet. Jeg satt med hjertet i halsen store deler av turen på grunn av biler som skulle forbi på en trange bratte veien, redd for at bussen skulle skli utfor, men det gikk veldig fint!
Da vi kom frem til Santa Elena ble vi møtt av tre personer fra forskjellige hostel som omtrent kranglet om hvem som skulle ta oss med. Prisene ble lavere og lavere jo lenger vi to der, og valgte til slutt det billigeste. Et koselig hotel i hovedgaten. Bare 42 kroner natten - med frokost, uten rotter!! Dette var vi veldig fornøyde med. De hadde også et stort kjøkken hvor vi kunne lage oss mat.
Den første dagen så vi litt på hva vi kunne finne på, og bestemte oss for å booke en tur i en extrempark med Canopy, rappellering og tarzanswing. Dette angrer vi ikke et sekund på!
Vi ble hentet på hostellet om morgenen, og ble kjørt litt lenger opp i fjellet hvor "Extremo park" holdt til. Vi fikk utdelt utstyret og en liten opplæring før vi kastet oss ut i det. Kabelparken var en av de største i område, hadde 15 kabler og rappullering på 30 meter.  Den høyeste kabelen gikk over en dal, hvor vi svevde 150 meter over bakken. Dette var utrolig gøy og litt skremmende, ettersom vi begge er ganske redd for høyder. Det verste OG gøyeste var tarzanswingen på seksti meter. Det var tanken på fallet som skremte oss mest. Jeg hylte av redsel, og på starten hørtes det ut som noe kvelte meg. Mens gaute var så stiv av skrekk at han ikke lagde en lyd. Veldig glad for at vi gjorde det. Skulle i ettertid ønske at vi tok bungeejumpen i samme slengen!

De siste tre dagene i Jaco gikk stort sett til det samme som i begynnelsen, sol, surfing, solbrenthet og raggeamusikk på hostellet. Istede for å feste, som det virket som de fleste andre gjør på kveldene i Jaco, dro vi på kino to kvelder. Fikk sett både Taken 2 og James Bond. Følte oss egentlig utrolig dumme som kom to kvelder på rad, når det var de samme folkene som jobbet der.
   Den siste natten i Jaco var ikke noe særlig. Som jeg nevnte tidligere, hadde vi en liten romkamerat. Denne natten fant vi ut at vi hadde to til! Litt mindre koselige..
Vi våknet midt på natten av at noe raslett på kjøkkenbenken. Pingle som jeg er, dyttet jeg borti Gaute for å få han til å sjekke hva det kunne være. Da vi fikk på lyset fikk vi øye på to svære rotter som pilte over kjøkkenbenken og inn i et hull ved kjøkkenbenken (som vi tidligere hadde tettet - trodde vi) Vi prøvde å tette hulet enda bedre, men det tok ikke lange tiden før de gnagde seg igjennom enda en gang. Det ble ikke mye søvn den natten for å si det slik. Derfor var vi begge veldig fornøyde da vi sjekket ut dagen etter.
  Deretter gikk turen til Montezuma. Vi hadde egentlig tenkt til å ta buss, men det viste seg å ta nærmere 7 timer på grunn av bussbytte og ferge osv, derfor valgte vi å ta taxibåt - selv om dette var i det dyrete laget. Vi ble hentet på hostellet av en taxi som kjørte oss til havna i jaco, hvor vi ventet en liten stund på taxibåten. Utifra bildet vi hadde sett på hostellet, trodde vi det skulle være en ganske stor båt, men det viste seg å være en liten jolle, som gikk overraskende fort! Vi fikk sett både delfiner og tunfisker på turen til Montezuma, som tok litt over en time. Da vi kom frem plasserte vi likegodt all bagasjen på stranden, mens jeg ruslet for å finne et sted vi kunne bo.Vi fant et hotel i hovedgaten hvor de bare skulle ha 20 dollar per natt. Her bodde vi i to netter på et stort rom med to enkle senger, en dobbeltseng, eget bad og havutsikt. Det eneste som var negativt med dette hotellet var at det lå i andre etasje, rett over den eneste klubben i byen, så det dundret i partymusikk natten lang. Ellers er Montezuma et lite idyllisk sted, med bare en liten gate som er sentrum. Den første dagen brukte vi egentlig bare til å bade, slappe av og se oss rundt.
   Dagen etter leste vi i den nyinnkjøpte lonely planet boken at det var et fossefall en 40 minutters gåtur unna. Vi bestemte oss for å prøve å finne veien gjennom skogen, men etter 5 minutter snudde vi igjen, ettersom stien stoppet opp. På vei ned igjen la vi merke til at det var store hull langs hele stien, vi stoppet opp for å studere hva det kunne være, og det viste seg at det bodde edderkopper i hvert eneste hull, jo større hullet var, jo større var edderkoppene.  Det største vi så var rundt ti centimeter, så da kan dere tenke dere hvor stor edderkoppen var! Da vi kom ned til veien igjen, møtte vi på flere personer som ruslet opp samme stien, og bestemte oss for å følge etter. Det viste seg at vi måtte krysse elven, for å finne stien videre. Vi ble ganske overrasket når vi kom opp, for fossen var mye større og finere enn det vi hadde sett for oss. Vannet var ganske kaldt, men bading ble det likevel! Det var også et tau man kunne slenge seg fra, noe Gaute var veldig fornøyd med.
   Montezuma er et sted man liker veldig fort, det er også utrolig avslappende, men det er rett og slett for lite å gjøre. Etter å ha fartet så mye som vi har gjort den siste måneden, klarte vi rett og slett ikke å ligge i ro på badestranden. Vi kjedet oss rett og slett, derfor bestemte vi oss for å hoppe på bussen neste morgen, til Santa Teresa, et kjent surfested en liten time ifra. Bussturen var humpette og støvette, ettersom ingen av veiene hadde asfalt. Vi satt i tillegg helt bakerst i bussen, bak døra, som absolutt ikke var tett. Så da vi endelig kom frem, føltes det so om noen hadde kasta ei bøtte med sand over oss. Ganske desperate gikk vi inn i den første sjappa, og spurte etter et billig sted å bo. Etter en liten stund ble vi hentet av en fra israel på liten moped. Han kjørte først Gaute, og kom deretter tilbake for å hente meg. Rommet vi fikk, var under oppussing, ikke engang halvveis ferdig, skittent, støvette og uten gardiner. Vi var veldig missfornøyde, noe man sannsynligvis kunne se på lang vei, siden vi etter en liten stund fikk spørsmål om vi ville bytte rom, fordi noen like ved skulle flytte ut likevel. Etter en liten stund ble vi vist inn på det andre rommet, som var mye bedre enn det vi først hadde fått. Dette kunne vi leve med. Det viste seg senere at vi hadde fått rommet til to av de som jobbet der. Han ene virket ganske misfornøyd hver gang vi møtte på han, noe som fikk oss til å føle oss ganske dumme. Men gjort er gjort!
   Dagene i Santa Teresa gikk bare i surfing, dag ut og dag inn, noe som fortatt er ganske vanskelig, men det blir! Kveldene var derimot utrolig kjedelige. Det var minimalt i nærheten, og det som var i nærheten var stengt på kveldene. Vi bodde nært det beste stedet for surfing, men bodde langt i fra alt annet, og det fristet alltid like lite å gå langs den tørre støvete veien. Vi hadde heldigvis internett, så det ble mange episoder med prison break hver eneste kveld. Vi hadde også handlet inn brød, pålegg og snacks, noe som gjorde at vi hadde alt vi trengte! Den ene kvelden hadde de filmvisning der vi bodde. De viste den gode gamle batman returns. Det var deilig å gjøre noe annet enn å sitte på rommet, men vi følte oss ganske ukomfortable der vi satt. Hele gjengen rundt oss satt nemmelig å røyket hasj, noe vi ikke var spesielt glade for. Vi følte oss egentlig aldri velkommen her. Det virket som om de som drev dette stedet var en stor vennegjeng, som nettopp hadde kommet dit, uten å ha den minste anelse på hvordan man skal drive et slikt sted.
  Vi bodde i Santa Teresa i tre netter, men etter det var vi litt lei. Derfor bestemte vi oss for å reise til Malpais, som også skulle være kjent for surfing. Men det viste seg at mapais bare var 5 minutter unna med bil, så vi reiste ikke spesielt langt, men her sitter vi likevel, på et mye koseligere hotel med basseng, ganske nært stranden. Det som er litt dumt, er at der er så mye steiner i vannet hvor man kan surfe, så vi føler ikke at det er helt trygt. Derfor har vi leigd oss en ATV istede, og har planer om å kjøre oss en tur til Cabo Blanco i morgen, et naturreservat ikke så langt herfra. Vi tenkte også å dra til en øy som de kaller for kirkegårdøya. Deretter regner vi med å dra herfra dagen etter, ettersom vi føler oss ganske ferdig med dette stedet. Har fortsatt ikke bestemt oss for hvor vi skal dra, men det blir sannsynligvis et surfested, før vi retter nesen mot Monteverde med Canopy (zipline) og Tarzanswing!