Cabo Blanco
Som jeg nevnte tidligere hadde vi leid oss en atv, som skulle ta oss til cabo blanco. Turen dit tok ca 40 minutter, og Gaute storkoste seg bak rattet på de støvette humpette veiene. Etter å ha betalt oss inn, fikk vi vite om flere veier man kunne gå, en kort og en lang. Vi valgte å gå den lange veien, til badestranden, som skulle ta rundt to timer. Men dette viste seg å være en bomtur. På grunn av dårlig research trodde vi at vi kom til å se masse dyr på denne turen, men det viste seg at det var mest fokus på planter og trær. Gjennom hele stien var det nemmelig satt opp skilt forran forskjellige typene, og informasjon om de. Noe vi ikke hadde spesielt stor interesse for. Derfor ble denne turen mer som en norsk skogatur - med høyt tempo, der målet var å komme seg til badestranden så fort som mulig. Da vi endelig kom frem, slitne og full av svette, ble vi skuffet på ny. Stranden var nemmelig ikke noe særlig fin, og det fristet heller ikke å bade i der. Derfor ble det bare en liten pust i bakken og vassing i vannkanten før vi fortsatte turen tilbake. Ikke helt slik vi forventet, men - en fire timers tur er bra trening det! :)
På vei tilbake stoppet vi i Montezuma for å spise, før vi dro tilbake til Malpais for å levere tilbake atv'en i tide.
Puntarenas
Dagen etter gikk turen til Puntarenas. Vi tok buss fra Malpais til en ferge som skulle ta oss videre til Puntarenas. Ettersom det ikke gikk flere busser til Monteverde denne dagen, måtte vi bo en natt i Puntarenas. På fergen var det en som spurte hvor vi skulle, og når vi fortalte at vi skulle bo en natt er, fikk vi beskjed om at dette var et veldig farlig sted, og at vi burde komme oss bort derfra samme kveld. Vi syntes derimot at det var et greit sted, og merket ikke noe skremmende her.Vi møtte på en hyggelig taxisjåfør som tok oss med til et hotel som skulle være veldig billig. Gaue gikk inn for å høre hvor mye de skulle ha for natten,men da viste det seg at de skulle ha det dobbelte av det taxisjåføren sa at det kostet. Fordi de ser hvor vi er fra. Dette er noe vi har stusset på flere ganger. Når vi spør om pris på buss/hotel osv, spør de nesten alltid hvor vi er fra før de gir oss prisen. Utrolig frustrerende ettersom de spør på en måte som gjør at vi må svare.
Etter en stund kom vi frem til et annet hotell rett ved busstasjonen. Hotellet var så som så, men det fikk gå for en natt. Ettersom regnet høljet hele kvelden, ble det en kveld inne med kortspill og film!
Santa Elena / Monteverde
Klokken 8 neste morgen hoppet vi på bussen videre til Monteverde. Det hdde regnet mye dagen før, så veiene var veldig dårlige, derfor tok turen litt lenger enn forventet. Jeg satt med hjertet i halsen store deler av turen på grunn av biler som skulle forbi på en trange bratte veien, redd for at bussen skulle skli utfor, men det gikk veldig fint!
Da vi kom frem til Santa Elena ble vi møtt av tre personer fra forskjellige hostel som omtrent kranglet om hvem som skulle ta oss med. Prisene ble lavere og lavere jo lenger vi to der, og valgte til slutt det billigeste. Et koselig hotel i hovedgaten. Bare 42 kroner natten - med frokost, uten rotter!! Dette var vi veldig fornøyde med. De hadde også et stort kjøkken hvor vi kunne lage oss mat.
Den første dagen så vi litt på hva vi kunne finne på, og bestemte oss for å booke en tur i en extrempark med Canopy, rappellering og tarzanswing. Dette angrer vi ikke et sekund på!
Vi ble hentet på hostellet om morgenen, og ble kjørt litt lenger opp i fjellet hvor "Extremo park" holdt til. Vi fikk utdelt utstyret og en liten opplæring før vi kastet oss ut i det. Kabelparken var en av de største i område, hadde 15 kabler og rappullering på 30 meter. Den høyeste kabelen gikk over en dal, hvor vi svevde 150 meter over bakken. Dette var utrolig gøy og litt skremmende, ettersom vi begge er ganske redd for høyder. Det verste OG gøyeste var tarzanswingen på seksti meter. Det var tanken på fallet som skremte oss mest. Jeg hylte av redsel, og på starten hørtes det ut som noe kvelte meg. Mens gaute var så stiv av skrekk at han ikke lagde en lyd. Veldig glad for at vi gjorde det. Skulle i ettertid ønske at vi tok bungeejumpen i samme slengen!
Som jeg nevnte tidligere hadde vi leid oss en atv, som skulle ta oss til cabo blanco. Turen dit tok ca 40 minutter, og Gaute storkoste seg bak rattet på de støvette humpette veiene. Etter å ha betalt oss inn, fikk vi vite om flere veier man kunne gå, en kort og en lang. Vi valgte å gå den lange veien, til badestranden, som skulle ta rundt to timer. Men dette viste seg å være en bomtur. På grunn av dårlig research trodde vi at vi kom til å se masse dyr på denne turen, men det viste seg at det var mest fokus på planter og trær. Gjennom hele stien var det nemmelig satt opp skilt forran forskjellige typene, og informasjon om de. Noe vi ikke hadde spesielt stor interesse for. Derfor ble denne turen mer som en norsk skogatur - med høyt tempo, der målet var å komme seg til badestranden så fort som mulig. Da vi endelig kom frem, slitne og full av svette, ble vi skuffet på ny. Stranden var nemmelig ikke noe særlig fin, og det fristet heller ikke å bade i der. Derfor ble det bare en liten pust i bakken og vassing i vannkanten før vi fortsatte turen tilbake. Ikke helt slik vi forventet, men - en fire timers tur er bra trening det! :)
På vei tilbake stoppet vi i Montezuma for å spise, før vi dro tilbake til Malpais for å levere tilbake atv'en i tide.
Puntarenas
Dagen etter gikk turen til Puntarenas. Vi tok buss fra Malpais til en ferge som skulle ta oss videre til Puntarenas. Ettersom det ikke gikk flere busser til Monteverde denne dagen, måtte vi bo en natt i Puntarenas. På fergen var det en som spurte hvor vi skulle, og når vi fortalte at vi skulle bo en natt er, fikk vi beskjed om at dette var et veldig farlig sted, og at vi burde komme oss bort derfra samme kveld. Vi syntes derimot at det var et greit sted, og merket ikke noe skremmende her.Vi møtte på en hyggelig taxisjåfør som tok oss med til et hotel som skulle være veldig billig. Gaue gikk inn for å høre hvor mye de skulle ha for natten,men da viste det seg at de skulle ha det dobbelte av det taxisjåføren sa at det kostet. Fordi de ser hvor vi er fra. Dette er noe vi har stusset på flere ganger. Når vi spør om pris på buss/hotel osv, spør de nesten alltid hvor vi er fra før de gir oss prisen. Utrolig frustrerende ettersom de spør på en måte som gjør at vi må svare.
Etter en stund kom vi frem til et annet hotell rett ved busstasjonen. Hotellet var så som så, men det fikk gå for en natt. Ettersom regnet høljet hele kvelden, ble det en kveld inne med kortspill og film!
Santa Elena / Monteverde
Klokken 8 neste morgen hoppet vi på bussen videre til Monteverde. Det hdde regnet mye dagen før, så veiene var veldig dårlige, derfor tok turen litt lenger enn forventet. Jeg satt med hjertet i halsen store deler av turen på grunn av biler som skulle forbi på en trange bratte veien, redd for at bussen skulle skli utfor, men det gikk veldig fint!
Da vi kom frem til Santa Elena ble vi møtt av tre personer fra forskjellige hostel som omtrent kranglet om hvem som skulle ta oss med. Prisene ble lavere og lavere jo lenger vi to der, og valgte til slutt det billigeste. Et koselig hotel i hovedgaten. Bare 42 kroner natten - med frokost, uten rotter!! Dette var vi veldig fornøyde med. De hadde også et stort kjøkken hvor vi kunne lage oss mat.
Den første dagen så vi litt på hva vi kunne finne på, og bestemte oss for å booke en tur i en extrempark med Canopy, rappellering og tarzanswing. Dette angrer vi ikke et sekund på!
Vi ble hentet på hostellet om morgenen, og ble kjørt litt lenger opp i fjellet hvor "Extremo park" holdt til. Vi fikk utdelt utstyret og en liten opplæring før vi kastet oss ut i det. Kabelparken var en av de største i område, hadde 15 kabler og rappullering på 30 meter. Den høyeste kabelen gikk over en dal, hvor vi svevde 150 meter over bakken. Dette var utrolig gøy og litt skremmende, ettersom vi begge er ganske redd for høyder. Det verste OG gøyeste var tarzanswingen på seksti meter. Det var tanken på fallet som skremte oss mest. Jeg hylte av redsel, og på starten hørtes det ut som noe kvelte meg. Mens gaute var så stiv av skrekk at han ikke lagde en lyd. Veldig glad for at vi gjorde det. Skulle i ettertid ønske at vi tok bungeejumpen i samme slengen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar